Du har kanskje hørt om matsvinn, og at det kastes store mengder mat hvert eneste dag? Hvorfor skjer all denne matkastingen? Og hva kan du gjøre for å redde maten fra å bli kastet?
Å kaste mat er skikkelig dumt!
I Norge havner store mengder mat i søpla hvert eneste år, og hele 60 prosent av matsvinnet skjer hjemme hos deg og meg! Hver person kaster i gjennomsnitt 43kg, og til sammen så blir det så mye som 223 000 tonn i året. Og dette er mat som kunne blitt spist!
Dette må vi gjøre noe med! Heldigvis er matsvinn noe vi alle kan bidra til å kutte, og det er ikke så vanskelig.
Å produsere mat krever bruk av ressurser
Det kreves ressurser, som vann, areal, energi og arbeidskraft, for å produsere mat. Når maten ender i søpla, ender også ressursene som er brukt på å produsere maten i søpla. Å bruke verdifulle ressurser på å produsere mat som senere blir kastet, er ikke bærekraftig. For å sikre nok mat til alle som lever på jorda i dag, og til alle som kommer til å leve på jorda i fremtiden, er det viktig å ta godt vare på ressursene våre. Å sørge for all spiselig mat blir spist, er én måte å gjøre det på.
Hva kaster vi mest av?
Har du noen gang forsynt deg med mer mat enn du orker? Eller lagt merke til at foreldrene dine har kokt opp litt for mye ris eller pasta?
Rester er faktisk det vi kaster mest av hjemme. Én av grunnene til at vi kaster mye rester, er at vi er usikre på hva vi kan lage av restene. Vi kaster også mye brød, frukt og grønnsaker. Brødet blir fort tørt, og frukt og grønt kan bli slappe eller få brune flekker. Med mer kunnskap om hvordan du best mulig tar vare på maten, og bruker restemat i nye retter, kan du unngå å kaste mat som burde vært spist.
Matsvinn står for 8 prosent av verdens klimagassutslipp. Selv om det er viktig at vi kaster mindre frukt, grønnsaker og brød, må vi også jobbe for å få ned matsvinnet av andre matvarer. Siden matvarer som kjøtt, meieriprodukter og noen fiskeprodukter har høyere klimagassutslipp enn andre matvarer, har det god effekt på klimaet å kaste mindre av disse varene.
Ta vare på maten
Rester kan være både mat vi har til overs, og rester av matretter som vi har laget. Matrestene kan brukes som ingrediens i nye retter. Her er det bare fantasien som setter grenser. For at restene skal kunne brukes igjen, er det viktig å oppbevare de riktig. Legg matrestene i en tett boks, eller en boks med plast over, som du setter synlig i kjøleskapet.
Se, lukt og smak på maten!
Mye av maten som kastes hjemme, kastes fordi den har gått over datomerkingen.
Datomerkingen på maten som heter «best før» er ofte satt lenge før varen egentlig går ut på dato. Hvis du har en melkekartong i kjøleskapet som har gått ut på dato, burde du starte med å se om den kan drikkes. Ser den bra ut? Da kan du ta i bruk nesa og lukte. Lukter den greit? Ja, da kan du gå videre til å smake på den! Hvis den smaker som vanlig melk, kan du trygt drikke den!
Mat som har passert «siste forbruksdag» skal helst ikke spises. Det beste du kan gjøre her er å spise maten før den passerer datoen for siste forbruksdag, eller fryse den ned før «siste forbruksdag» og ta den opp når den skal brukes.