Hvordan blir gress til mat?

Du har kanskje lagt merke til at Norge er et land med mye skog og fjell. I tillegg har vi et kaldere klima enn veldig mange andre land. Det er grunnen til at vi ofte sier at Norge er et gressland. Det er nemlig gress som trives best i landet vårt.  

Bare en liten del av Norge er godt egnet til å dyrke korn, frukt og grønnsaker som mennesker kan spise. Bildet under viser hvor stor del av arealet i Norge som er egnet til å dyrke plantemat, faktisk er det bare 1 prosent. 

Store deler av landet vårt er utmark. Utmark betyr at det er mye skog, fjell, innsjøer, myr og enger. Halvparten av utmarka kan likevel brukes som utmarksbeite, nettopp fordi det er gode forhold for gress. Ku, sau og geit er drøvtyggere, eller “superdyr” som Johannes sier, og disse dyra kan utnytte gresset godt. 

Drøvtyggerne kan spise gress!  

I motsetning til mennesker, som har én mage, har drøvtyggerne flere mager. Ved hjelp av bakteriene som finnes i magen til kua og sauen, brytes gresset ned før det kommer opp i munnen deres igjen. Drøvtyggerne kan da tygge gresset på nytt, og på den måten bruke energien som er i gresset.  Og slik får vi brukt gresset via dyrene, til å lage kjøtt og melk til oss mennesker.  

Drøvtyggerne utnytter norske ressurser 

Uten superdyra ville vi importert mye mer av maten vi spiser, fordi vi ville produsert mindre mat enn det vi gjør i dag. Å importere betyr å bringe varer eller tjenester inn i et land. I Norge er vi helt avhengige av å importere mat og andre varer vi ikke produserer selv, som for eksempel ris, banan og mango.  

At vi er avhengige av å importere mat, fører til at vi er mer sårbare om det skulle oppstå krisesituasjoner, som krig, utbrudd av virus og sykdommer, eller naturkatastrofer. Å bruke gresset vi har tilgjengelig i Norge til å produsere mat, er derfor god bruk av våre naturressurser. Dette hjelper superdyra oss med.