Hva er matsvinn?

Har du hørt om matsvinn, og lurer på hva det er? Kan du forskjellen på holdbarhetsmerkingen «best før» og «siste forbruksdag»? Og, hvorfor kaster vi egentlig så mye mat som kunne ha blitt spis?

Matsvinn er mat som kastes og som kunne vært spist av mennesker. Eksempler på mat som ofte ender opp som matsvinn er egg og melk som har passert «best før» datoen og brune bananer. Det disse tre har til felles er at de kunne vært spist, men at av en eller annen grunn endte de i søpla. Matsvinn er ikke det samme som matavfall. Matavfall er ikke-spiselige deler av mat, slik som bananskall, eggeskall og beinrester, som vi mennesker ikke kan spise.

Hvorfor er matsvinn et problem?

I dag kaster hver nordmann nesten 43 kg spiselig mat hvert eneste år. Det betyr at hver 8. handlepose går rett i søppelkassen. Det kreves mye ressurser, som areal, energi, vann og arbeidskraft, for å produsere mat.

Når vi kaster maten, går alle ressursene vi har brukt på å produsere maten rett i søpla. All mat som produseres, er med på å skape skadelige klimagasser. Klimagasser skader miljøet når det blir for mye av dem. Hvis alle i Norge hadde blitt flinkere til å kaste mindre mat, ville vi sammen ha gjort en flott innsats for miljøet.

Hvorfor kaster vi egentlig så mye mat?

Nedenfor finner du noen forklaringer på det. Kan du komme på flere?

Vi kaster mat fordi datoen på holdbarhetsmerkingen har gått ut og fordi vi
ikke hva holdbarhetsmerkingen betyr. Kan du forskjellen på holdbarhetsmerkingen «best før» og «siste forbruksdag»? Matvarer som er merket med «best før» holder seg som regel også godt over datomerkingen hvis de blir oppbevart riktig. Bruk sansene dine til å finne ut om du kan spise maten: se, lukt og smak!

Ofte kjøper vi inn mer mat enn vi trenger, slik at maten ender med å bli dårlig før vi rekker å spise det.  En god huskeregel er å sjekke kjøleskapet før man handler for å unngå å kjøpe noe man allerede har, og skrive en handleliste.

Visste du at det faktisk er rester vi kaster mest av? Det er ofte rester fra middagen som havner i søpla. Grunnen til dette er ofte at vi er usikre på hva vi kan lage av resten og hvordan vi skal oppbevare dem trygt. 

Referanser:

Matvett (2019) Matkastebordet

Østfoldforskning (2015) Matsvinn i Norge

Østfoldforskning (2018) Matsvinn i Norge